Hvordan forklare en person som er langt fra psykologien hva det ubevisste er? Kanskje er det få slike mennesker i storbyen, men i utmarken annenhver person Tenk deg ryggsekken du kommer til denne verden med. Når du vokser, vokser også ryggsekken, men alt har sine grenser. Du kan skru på fantasien og forestille deg hvordan det er for deg. For noen er den større, for andre er den mindre, elastisk eller lite elastisk. Svart, hvit, grønn? Eller kanskje det ikke er en ryggsekk i det hele tatt, men en koffert uten håndtak eller et strikket nett som i USSR? En av pasientene mine så for seg det som en treboks bundet med lenker. Det er noe å jobbe med, ikke sant. Og så går du gjennom livet og legger alt "søppelet" i det: sinne, harme, tristhet, traumatiske hendelser, alt du vil glemme. Tror du det er mulig å glemme, ikke huske, gi avkall på, kaste ut av minnet? Nei, alt du tror er glemt havner i sekken din. Og nå sprekker det allerede i sømmene, og du legger sammen og legger sammen alt som er unødvendig og mindre enn hyggelig. Alt dette kan også gis bilder. Her er en skitten sokk, og her er en bluse med hull fra en sigarett, å, og her er en stein som du ville kaste på hunden til naboen... Alt dette er blandet inni sekken din, det lukter, trykker og resulterer i psykosomatiske sykdommer. Alt er enkelt - ta det ut og: vask sokker, stopp bluser og kast steiner.